© 2020 Johannes Granseth

Hei!

Mitt navn er Johannes Granseth og jeg jobber som dokumentar- og bryllupsfotograf.
Jeg bor i Halden, men tar jevnlig oppdrag på hele Østlandet.

Jeg er så heldig at jeg har klart å gjøre det som først var min hobby og lidenskap, om til mitt yrke og levebrød. Jeg har riktignok noe fotoutdannelse fra fagskole, men jeg anser meg for å være hovedsakelig selvlært.

  Ti (mer eller mindre) nyttige fakta om meg:

  • Jeg er adoptert fra Sri-Lanka. 
     

  • Jeg har møtt dronningen to ganger.
     

  • Jeg er også glad i å fotografere live-musikk.
     

  • Jeg ville bli arkeolog da jeg var liten.
     

  • Jeg har jobbet med å teste kameraer.
     

  • Jeg har en sønn som heter Max.
     

  • Jeg er interessert i vikingtid, og har laget en ringbrynje.
     

  • Jeg er ikke lenger sikker på hvor mange fotobager jeg eier.
     

  • Jeg hadde langt hår i over seks år.
     

  • Jeg tør ikke å se skrekkfilmer.

Foto: Gunn Maria Arvesen

I over ti år nå, så har jeg drevet med dokumentarfoto. Jeg arbeider mye for profesjonelle aktører og bedrifter, og har blant annet jobbet for Sony Music Norge, Nobels Fredssenter, Øyafestivalen, Gjensidigestiftelsen og Opera Østfold.

Selv om mange av kundene mine er bedrifter, så har det alltid vært fasinasjonen og interessen min for mennesker som har drevet meg. Jeg elsker å observere og dokumenterer mennesker mens de gjør alt det rare og flotte som vi mennesker gjør.

Jeg tror kundene mine velger å jobbe med meg fordi jeg er god på fortelle historier med bildene mine, og på å se og fange øyeblikk som inneholder handling og stemning. Jeg har etterhvert blitt godt vant med å jobbe i situasjoner der det er mye som skjer rundt meg, uten at jeg kontrollerer eller regisserer det som skjer. 

 

Denne erfaringen har jeg tatt med meg inn i mitt arbeid som dokumentarisk bryllupsfotograf. 

 

Her er noen bilder jeg har tatt som ikke er fra bryllup:

Men hva innebærer det egentlig å være dokumentarisk bryllupsfotograf?

Kort forklart, så betyr det at jeg som fotograf dokumenterer bryllupsdagen deres uten å påvirke eller styre noe av det som skjer. Det vil si at jeg ikke kommer til å be dere om å flytte dere til et annet sted, eller se hit eller dit. Jeg avbryter ikke, og jeg ber dere aldri om å gjøre noe på nytt. Jeg er alltid i godt humør og snakker med dere og gjestene, særlig hvis jeg blir snakket til. Men jeg tar ikke plass og er brautende, jeg regisserer ikke, eller ber folk om å posere og gjøre ditt eller datt for å få en viss type bilder. 

Når det gjelder portrettene og liknede, så er vi selvsagt nødt til å ta mer regisserte bilder, men også her ønsker jeg å la dere få være dere selv hele tiden. Jeg kommer ikke til å be dere om å gjøre ting dere ikke har lyst til å gjøre, og jeg forventer ikke at dere skal posere som supermodeller. I disse situasjonene tar jeg imidlertid mer styringen og jobber med dere, slik at vi sammen kan få laget fine og koselige bilder, som på tross av at de er regisserte, fremstår som ekte og jordnære bilder som dere kan kjenne dere igjen i når dere ser på dem.  

Men når det kommer til resten av dagen, så jobber jeg altså på en annen måte. Da er mitt mål å være diskret og påvirke de ulike situasjonene som oppstår i løpet av dagen så lite som mulig. Jeg ønsker enkelt og greit at dere skal kunne være dere selv, og ikke måtte bekymre dere for å se bra ut på bilder eller stå riktig med tanke på lyset. Dere skal bare kose dere, og konsentrere dere om å nyte dagen med venner og familie, så tar jeg jobben med å forevige alt det flotte dere har valgt å fylle bryllupet deres med.  

 

Min personlige mening er at dette er den beste måten å sørge for at jeg på slutten av bryllupsdagen reiser hjem med minnekortene fulle av bilder som forteller den ekte historien om akkurat deres bryllup.